Aktivt kull finnes i mange ulike sorter og karakteriseres av adsorbsjonsstruktur og spesielle poröse sammensetninger. Kullet får sine egenskaper gjennom produksjonsmetode og råmateriale. Kullet absorberer forurensningen gjennom en kombinasjon av mange ulike faktorer. Kullet er veldig poröst med en stor overflate, vanligvis mellom 400-1600 m2/gram. Porene kan sammenlignes med ett enormt stort antall naturlige kanaler eller hullrom tilfeldig festet sammen med hverandre i en gjennomgående struktur. Kullet kan sammenlignes med små svamper der forurensningen absorberes i kanalene.
Effekten av den aktive styrken er adsorberingen mellom ytterog innerflater. Kullet har en kjemisk, fysisk og en elektrostatisk styrke.
Aktivt kull produsert fra vanlig kull, kan väre brutt steinkull eller produsert av ulike materialer som tre, kokosnöttskall, torv eller avfallsprodukter fra oljeindustrien. Vanlig kull er ikke aktivt og inneholder en mengde stoffer som bl.a. tjäre. Når man tenner på kull, gir disse fra seg varme. Når man produserer aktivt kull,
varmes vanlig kull opp til en meget höy temperatur, over 1000°C.
Da går forskjellige stoffer over til gass og forsvinner fra kullet, som igjen medförer at kullet blir elektrisk ladet. Tilbake blir det en masse tomme kanaler/rom som man ser i for eksempel en svamp.
Noen substanser i forskjellige grunnmaterialer fordamper på forskjellige temperaturer. På denne måten kan man styre porösiteten. For å få ytterligere kanaler/porer, blåser man inn vanndamp på 130°C i kullet. Ved å velge grunnmateriale, temperatur og behandlingsform (damp, vannsuperoxid etc.) kan man skreddersy porenes utseende, mengden porer (måles i m2/gram og pleier å ligge mellom 400-1600) og den elektriske ladningen. Forskjellige grunnmaterialer veier ulikt og derfor veier for eksempel steinkull dobbelt så mye som torvkull, hvilket betyr den dobbelte prisen for kull med samme volum. Forskjellige materialer har en höy andel fordampningsbart innhold og gir stor adsorbsjonsflate. Man skreddersyr disse porer for sine formål (de formes slik at fuselolje m.m. passer akkurat i porene). For alkoholrensingen finnes det kun ett lite antall anvendelige kullsorter. Utover porene, formet slik at önskede forurensninger fester seg i dem, er kullet også elektrisk ladet. Forurensningene fester seg også utenpå kullet, som om det skulle värt en magnet.
Ved filtrering i rör, skal man ikke helle igjennom to ganger, for andre gangen lösner forurensningene som henger utenpå kornene.
Foruten kornets struktur, spiller tre elementer inn; kornets störrelse, kontakttid og kontaktflate. Se under RENSING MED AKTIVT KULL.
